Introduksjon 3 - Mat du helst bør unngå

Dette er en introduksjon i fem deler hentet met tillatelse fra denne bloggen: www.makromat.blogg.no

MAT DU HELST BØR UNNGÅ

Som en generell regel anbefales det at man unngår ekstreme matvarer som:

Sukker (hvitt, brunt, rårørssukker, fruktsukker, melasse)

Sjokolade

Kunstige søtningsstoffer (sakkarin, maltitol osv)

Honning

Tropiske og subtropiske produkter (appelsiner, papaya, kiwi, ananas, bananer, fiken, grapefrukt, mango, tomat, potet, aubergine, paprika, spinat, avokado)

Gjær

Kunstig søtet alkohol

Kaffe, kommersiell te

Brus, syntetiske drikker 
Kullsyreholdig vann

Narkotika, medisiner

Meieriprodukter (melk, yoghurt, fløte, smør, ost, iskrem osv)

Margarin

Raffinerte soyaprodukter

Raffinert salt

Alle typer kjøtt

Fjørfe

Egg

Fet fisk

Raffinert mat
Hermetisk mat
Dypfryst mat
Sprøytebehandlet mat
Strålebehandlet mat
Matvarer fremstilt med: kjemikalier, tilsetningsstoffer, syntetiske farvestoffer, syntetiske aromastoffer, emulgeringsmidler, konserveringsmidler, stabiliseringsmidler
Vitaminer, mineraltilskudd og næringstilskudd, syntetiske eller naturlige 
Ginseng
Ølgjær
Urtetabletter
Tran 
Bipollen
Andre, lignende produkter

KJØTT, EGG, KYLLING

- Det eneste kjøtt gjør med helsen vår, er å svekke den. Under steiking og koking av kjøtt, koaguleres aminosyrene, slik at disse ikke kan nyttiggjøres av kroppen. De ubrukelige aminosyrene blir giftige, de øker kroppsvekten og gir kroppen mer å slite med. Det tar fra åtte timer til flere uker å fordøye kjøtt, og på grunn av varmen i kroppen, begynner kjøttet å råtne. Hele fordøyelsesprosessen forsinkes, og dermed også utskillelsesprosessen. Et vanlig resultat er forstoppelse. En får også problemer med nyrene, og hudens porer tettes, slik at en ikke får svettet skikkelig.
- Nyere, i tillegg til tidligere, forskning viser at for stort inntak av animalske proteiner er hovedårsaken til høyt blodtrykk, mange former for kreft, hjertekarsykdommer, slag, osteoporose, hypoglykemi og andre kroniske sykdommer. På toppen av alt dette er det mye forskning som forbinder animalske proteiner med forandringer i ens karakter; folk blir mer aggressive, mindre positive og mer deprimerte. I tillegg til alt dette må en ta i betraktning hormonell forandring som en følge av for stort inntak av kjøtt fra pattedyr. Dette fører til økt hårvekst hos kvinner, både i ansiktet og ellers på kroppen, samt tap av tiltrekning til det motsatte kjønn hos både kvinner og menn. Det er også store mengder urinsyre i kjøtt. Denne syren påvirker alle kroppens organer, spesielt hjertet og sirkulasjonssystemet. Den kan samle seg i knoklene og gi reumatisme. Hele kroppen blir hard, tung, stiv og tett av å spise kjøtt.

- Før gikk dyrene ute og beitet friskt gress om sommeren og ble foret med høy om vinteren. Nå får de i seg sprøytebehandlet gress og høy. I tillegg spiser de kunststoffer som blant annet er laget av hormoner og kjemikalier. De blir også gitt matrester, blant annet kjøtt som vi ikke har klart å spise opp. Dyra blir med andre ord gjort til kannibaler; de spiser sine egne. Kjøttet gjøres rødt av farge for at det skal se innbydende ut for kundene. Ikke-levende kjøtt lukter vanligvis og har en gråaktig farge.

- De aller fleste dyr i naturen klarer seg utmerket uten kjøtt, kun et fåtall av dyrene er rovdyr. Så vel hester, elefanter og gorillaer spiser stor sett kun gress og blader og kan ikke akkurat karakteriseres som svakelige.

- Man trenger ikke å spise animalske produkter for å få i seg nok proteiner. Hele korn, grønnsaker, frø og nøtter inneholder både essensielle og ikke-essensielle aminosyrer.

- Verdens forbruk av kjøtt fører til mer klimautslipp enn alle biler, fly, vogntog, trailere, busser og andre transportmidler i verden.

- Mange har byttet ut biffen og annet rødt kjøtt med kylling fordi de tror at det er sunnere. Men fjørfe har et betydelig fettinnhold, og dette sammen med proteinet, har blitt assosiert med økt risiko for kardiovaskulære sykdommer, ulike former for kreft, og andre sykdommer. I tillegg er stort sett den kyllingen man får kjøpt av veldig dårlig kvalitet. Forurenset kylling har forårsaket salmonellaepidemier, og antibiotika som gis til kyllingene er den viktigste årsaken til antibiotikaresistente bakterier. Spiser man kylling gjør det kroppen tett, hard og ufleksibel, spesielt bein, ledd, muskler og nerver. Det fører også til artritt, MS og muskulær dystrofi.

- Egg har et høyt innehold av mettet fett og kolesterol og øker risikoen for hjertesykdommer, ulike typer kreft og andre degenerative sykdommer. Kreftformer som skyldes eggspisig er blant de vanskeligste å kurere, særlig når de opptrer dypt inne i kroppen, som for eksempel i eggstokkene eller testiklene.

SUKKER

- Som en samlebetegnelse kalles sukker også karbohydrater. Det er tre typer; enkle, doble og sammensatte. Enkle og doble karbohydrater finnes i rørsukker, druesukker, frukt, alkohol og melkesukker. Sammensatte karbohydrater finnes i korn og grønnsaker, og kalles stivelse. 
- Enkle og doble karbohydrater er "raske" sukkertyper som går "rett i blodet". Mens sammensatte karbohydrater er "langsomme" sukkerforbindelser, som først må omgjøres i fordøyelsen til enkelt sukker før kroppen kan gjøre nytte av dem. Sukker tilfører blodet 30 kalorier eller mer i minuttet, mens brun ris tilfører en jevn strøm av glukose til blodet i en hastighet på ca to kalorier i minuttet.

- Gjennomsnittsnordmannen spiser 40 kilo sukker i året.
- Brunt sukker, rørsukker, sirup, druesukker og honning inneholder i varierende grad flere mineraler og vitaminer enn hvitt sukker, men er fortsatt sterkt konsentrerte enkle sukkerforbindelser. Forskjellen på dem og raffinert sukker er som mellom en naken mann med slips, og en uten. 
- Sukker er som en lommetyv som stjeler mineraler og vitaminer. Men kunstige søtstoff som sakkarin, sorbitol, aspartam og andre, er som gangstere som tapper kroppen for livskraft. Fordi de kunstige søtstoffene ikke inneholder kalorier tror mange at de er ufarlige, selv om de gir søt smak mange ganger sterkere enn sukker. Narkotiske stoffer inneholder heller ikke kalorier, men har likevel en langt sterkere virkning enn alkohol. Light-leskedrikker uten kalorier, men rikelig med søtstoff har skadevirkninger som er mer alvorlige enn sukker. 
- For en demonstrasjon av hvordan sukker virker så observer et barneselskap. Etter at brus, boller og kaker er fortært når selskapet ofte et klimaks av vill og ukontrollert lek, for senere å avløses av grining og tretthet på vei hjem fra selskapet. 
- Sukker gir oss et "kick" av opplagthet og ekstra energi, men denne energien kommer ikke fra sukkeret, men fra kroppens nødreserver som skal gi ekstra energi i en faresituasjon. Kjemisk er sukker sterkt basisk, for å nøytralisere dette må magesekken utskille ekstra magesyre. Og for å få fart på dette, utskiller binyrene adrenalin, og det oppleves som en energiøkning. Selv en teskje sukker er nok til å gi en slik syrereaksjon, og i det lange løp tærer dette på kroppens reserver, og forstyrrer hormonbalansen, og gir grunnlag for så vel fysisk som psykisk stress. 
- Etter et sukkerinntak, stiger blodsukkernivået umiddelbart og vi føler oss ovenpå. Men det vil ubønnhørlig synke igjen og vi blir trette og irriterte og føler oss nede. Da er tiden inne for ny stimulans for å få opp blodsukkeret og så er "berg-og-dal-banen" i gang igjen. Svingende blodsukker gir tilsvarende svingende humørtilstander, fra å være lettere "speedet" og manisk, til å bli mildt deprimert, dårlig humør og uten tiltakslyst. Det tærer på den psykiske likevekten, og på kroppens vitamin-, og mineralbalanse. Men den mest skadelige effekten av sukker er forstyrrelsene det påfører insulinproduksjonen. Insulin er et hormon som regulerer sukkernivået i blodet, og når det kommer ut av balanse fører det ofte til overproduksjon av insulin. Dette gjør det vanskelig å bli mett, og selv om man spiser godt vil kroppen forlange stadig mer mat med overvekt og fedme som resultat. 
- Sukker gir velvære, dulmer følelser, og gir en mild beruselse og virkelighetsflukt, det svekker hukommelsen og sløver konsentrasjonen. Sukker kan forårsake nervøsitet, aggressivitet, negative tanker, hyperaktivitet og angst. Det er fysisk og psykisk vanedannende, sukker er like avhengighetsskapende som nikotin og heroin. Sukker ville sannsynligvis ikke blitt godkjent som tilsetning til vanlig mat hvis det hadde vært et nytt produkt i dag. Sukker gir et dårligere immunforsvar, forhøyet blodtrykk og kolesterolverdier, det gir syreoverskudd og berøver kroppen for kalk, jern, fosfor, B-vitaminer og protein. Det forårsaker beinskjørhet og svekker og forstyrrer fordøyelsen. Det påskynder aldringsprosessen, gir rynker og grått hår, det kan forårsake depresjon, soppinfeksjon (candida), åreforkalkning, hodepine og migrene, hull i tennene, synssvekkelse, uregelmessig hjerterytme og andre hjertesykdommer, mange former for kreft, demens, schizofreni, nyresvikt, diabetes, parkinson og andre degenerative sykdommer.

- Mennesker som slutter å spise sukker opplever nesten alltid at de blir mer stabile psykisk, de får bedre hukommelse og klarere tanker, roligere og dypere søvn, færre forkjølelser og mindre tannproblemer, mer utholdenhet og bedre konsentrasjon, og generelt bedre helse.

MEIERIPRODUKTER

- I dyreriket ser man ingen dyr som dier et annet dyr. Det er det kun mennesket som gjør.

- Melk er det animalske proteinet som er vanskeligst for menneskekroppen å fordøye. Det er ikke tilfeldig at melkeallergi er den vanligste næringsmiddelallergien. Mange barn blir ofte kvitt sine allergiske plager når de slutter med melk. Melk kan føre til astma, fordøyelsesproblemer, hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme, beinskjørhet og andre sivilisasjonssykdommer.

- Kumelk inneholder 300 ganger mer kasein enn morsmelk. Kasein er et ostestoff som er beregnet på utvikle en spesielt kraftig benbygning hos kalver. Hos mennesket koagulerer kaseinet i magen, og danner svære seige, kompakte og tungt fordøyelige klumper av ostemasse. Kasein brukes også i industrien til fremstilling av trelim.

- Ost er tungt, klistret og er vanskelig for kroppen å utskille, og det ender istedenfor som opphopede avfallstoffer i indre organer som lever, nyrer, tarm, bukspyttkjertel og livmor, og skader deres funksjoner. Det kan forårsake reumatisme, betennelser, utslett, forkjølelse, influensa, lungeproblemer og økt kolesterol.

- Rømme er det mest syredannende melkeproduktet og kan forårsake betennelsestilstander, som magesår, halsbrann og feber.

- I Tyskland har 12.000 - 14.000 barn og ungdommer sukkersyke og er avhengig av daglig insulintilførsel. I følge nyere forskning settes barnediabetes i sammenheng med en feilreaksjon i immunforsvaret mot kumelksprotein.

- Kvinner som lider av menstruasjonsbesvær, har kunnet forbedre sin helsetilstand vesentlig gjennom helt å slutte med melk og andre melkeprodukter. Selv sterilitet er blitt reversert ved denne fremgangsmåten, kanskje ikke så merkelig når man tar i betraktning at sterilitet i noen tilfeller er forårsaket av at egglederne blokkeres og tettes igjen av slim.

- Men melk virker ikke bare belastende på kroppens indre organer, og nedsetter immunforsvaret og energinivået, men også på det mentale og psykologiske plan virker melkeprodukter inn på hjernen og nervesystemet, og bidrar til sløvhet og passivitet. Flere undersøkelser viser at mennesker i etniske grupper som er laktoseintolerante, har en tendens til høyere intelligenskvotient enn mennesker fra grupper som ikke er laktoseintolerante. 
- Melkedrikking skaper tendenser til uselvstendighet, frykt for forandring, mistenksomhet mot nyheter og avsky for det utradisjonelle. Staten og offentlige institusjoner forventes å ivareta foreldrefunksjoner av rettferdighet og omsorg.

NATTSKYGGEPLANTER

- Poteten hører til nattskyggefamilien sammen med 91 andre planter. En stor del av dem er giftige, enkelte er dødelige, andre er stimulerende og brukes til medisiner. Noen er spiselige som potet, tomat, aubergine, og ulike peppertyper som paprika, chilli, cayenne og andre krydderier. 
- Poteten er lett å dyrke og erstattet i stor grad de tradisjonelle kornsortene som bygg og havre som karbohydratkilde i Nord-Europa. 
- Ulempen er at nattskyggplantene har et høyt innhold av alkaloider, et kjemisk stoff som har en sterk fysiologisk effekt og påvirker særlig fordøyelsen og nervesystemet.

- Kjente alkaloider er koffein (i kaffe), theobromin (i sjokolade), opium, morfin, heroin og nikotin. Alkaloider finnes i alle nattskyggplanter, i små mengder i tomater og paprika, men er sterkt konsentrert i poteten. Dette kan utvikle seg til en gift sterk nok til å forårsake kvalme og diaré. 
- Men en mer langsiktig og skadelig effekt av nattskyggeplanter er at de forårsaker forkalkning. Det er kalkavleiringer i mykt vev i kroppen, som fører til hardhet og stivhet i kroppen og forårsaker reumatisme, åreforkalkning, hjerte og karsykdommer, senilitet, nyrestein, kronisk bronkitt, osteoporose, forhøyet blodtrykk og enkelte kreftformer.

Introduksjon2 - Yin og Yang

Dette er en introduksjon i fem deler hentet met tillatelse fra denne bloggen: www.makromat.blogg.no

YIN OG YANG

Yin er utvidende, mykt, feminint, passivt, mørkt, kaldt, horisontalt, søtt, surt og knyttet til utsiden og overflaten. Yang er sammentrekkende, hardt, maskulint, aktivt, lyst, vertikalt, salt, bittert og knyttet til innsiden og sentrum. Alt består av motsetninger, av yin og av yang. Når du kommer inn i et kaldt rom trekker du deg sammen, og i et varmt rom kaster du klærne og sørger for utvidelse. Om vinteren fryser vannene til is, det blir mørkt, naturen blir passiv, og bjørnen går i hi. Om sommeren blir det varmt, blomstene springer ut og gir frukt, og det blir aktivt og lyst. Om natten sover vi, vi er passive og ubevisste. Om dagen er vi aktive og våkne. En gulrot er kompakt og sammentrukken i roten, og vokser nedover, mens toppskuddene er mer luftige og lette og vokser oppover.

I all enkelthet er det mulig å lage et linjestykke og plassere ulike matsorter hvor de energimessig befinner seg. Salt og sukker befinner seg på hver ende av skalaen. De fleste har erfart at spiser vi mye salt, blir vi tørste, eller vi får behov for noe søtt, så motsetningene tiltrekker hverandre, og kroppen vil alltid strebe etter å opprette balanse. Men ved å gå til den ene ytterligheten vil vi automatisk bli tvunget til den andre. I så henseende er et vanlig norsk kosthold helt i balanse med yin og yang, men problemet er at det svinger mellom ytterlighetene. Store doser av kjøtt, egg, fisk og salt på den ene siden blir balansert med tilsvarende mengder frukt, sukker, alkohol, kaffe, brus og melkeprodukter på den andre. For kroppen er denne berg-og-dal-banen i energimessig påvirkning en stor belastning. Mange fysiske og psykiske ubalanser kan forklares med et for stort inntak av ekstrem yin, ekstrem yang eller en kombinasjon av begge deler. Svingningene fra det ene ekstreme ytterpunktet til det andre kan ødelegge grunnlaget for god helse og kan lede til sykdom.

Ved å unngå eller redusere ytterlighetene vil mye kunne oppnås for et mer harmonisk kosthold. Det betyr i praksis å ikke spise ekstreme matvarer, på den ene siden det som er ekstremt yang: kjøtt, salt og egg, og på den andre siden det som er ekstremt yin: tropisk frukt, fruktjuice, sukker og alt som inneholder sukker, is, kaffe og alkohol. Det som da gjenstår er det som våre forfedre i stor grad spiste, og utgjør store deler av hva vi kan kalle tradisjonelt kosthold. Det består av mindre mengder animalske produkter, og større deler vegetabilske produkter fra korn, bønner, grønnsaker, frukt og nøtter. På den måten plasserer vi kostholdet midt på skalaen, og unngår matvarer med ekstrem yin- eller yang-dominans.

Alle mennesker har ulike behov avhengig av deres konstitusjon i den forstand at noen mennesker er yin typer, mens andre er mer yang. Livsstil, fysisk aktivitet, klima, kjønn, alder og helsetilstand er andre faktorer som også er avgjørende. Mennesker med alvorlige sykdommer må følge en streng diett til å begynne med, helt til helsen er gjenvunnet og stadig flere forskjellige matvarer kan tilføyes for å oppnå større variasjon. Mens friske mennesker kan ha stor grad av variasjon i sitt kosthold.

UTVIKLING AV SYKDOM

Barn som stadig plages med vondt i halsen får ofte fjernet mandlene sine. Det spørres ikke om hvorfor disse barna så ofte har vondt i halsen. Men innenfor den makrobiotiske behandlingen spør man om det. Når man ser nærmere på dette, viser det seg at mandlene i samarbeid med lymfesystemet brukes til å skille ut overskudd av yin, og dermed forstår vi at vondt i halsen hos disse barna oppstår på grunn av at de har spist for mye meieriprodukter, is, brus, sukker, godter og frukt. Vondt i halsen er altså en advarsel om at barnet generelt har et for stort yinoverskudd. Ved å fjerne ekstrem yin mat fra barnets kosthold vil halsen bli bra. Et barn som får mandlene fjernet vil fortsette å spise ubalansert mat - og hva skjer? Nå har de ikke lenger mandlene til å utskille yin, og hvor blir det da av yinoverskuddet? Det som skjer er at overskuddet av yin må tas opp av andre, mer dyptliggende organer, og det kan ta flere år før mer alvorlige problemer dukker opp som et resultat av at mandlene ble fjernet. Alvorlige degenerative sykdommer er i dag et resultat av at vi ikke tar hensyn til de små advarslene som kroppene våre gjennom årenes løp gir oss for å forteller oss at det fysiske systemet er ute av balanse.

En frisk kropp kan hanskes med en begrenset mengde overflødige næringsmidler eller giftstoffer vi inntar med maten hver dag. Denne ubalansen kan elimineres naturlig ved hjelp av vår daglige virksomhet, svette, urinering, avføring, åndedrett eller på andre måter. Men hvis vi overforbruker, eller øker mengden av giftstoffer gjennom lengre tid, vil kroppen finne alvorligere tiltak for å eliminere giften: forkjølelse, feber, hoste, nysing, tette bihuler, overdreven svetting, hyppig vannlating og uregelmessig tarmfunksjon, muskelsmerter og stramhet, hodepine, ryggsmerter, menstruasjonskramper, magesmerter, søvnproblemer, pustevansker, tretthet, og bevegelses- og kordinasjonsproblemer. Andre tegn på at kroppen prøver å gjenopprette balanse kan være irritabilitet, engstelse, bekymring, klaging, følelse av tristhet, manglende årvåkenhet og klarhet, dårlig minne og andre mentale forandringer.

Slike ubalanser er en naturlig form for tilpasning, de er resultatet av kroppens visdom når den forsøker å holde oss innen den naturlige likevekt. Mange mennesker blir imidlertid skremt av disse symptomene og tror det er noe unaturlig og uheldig ved dem. Derfor forsøker de å undertrykke disse naturlige reaksjonene med piller, hostesaft og andre medikamenter, slik at de adskiller seg selv fra sin egen kropps naturlige funksjonsmåte. Hvis vi behandler småplager på denne symptomatiske måten uten på noen måte å forandre på kosthold og livsstil vil alvorligere symptomer utvikle seg; blod- og lymfekvalieten reduseres, dette vil igjen føre til hudsykdommer - alt fra kviser, fregner og vorter til eksem, psoriasis og andre mer alvorlige hudsykdommer og i ekstreme tilfeller; hudkreft. På dette stadiet har immunforsvaret blitt ganske redusert slik at man får økt mottakeligheten for infeksjoner som kronisk forkjølelse og influensa, lungebetennelse, AIDS, hepatitt m.m. Kronisk tretthetssyndrom, fibromyalgi, kyssesyke og andre autoimmune sykdommer er også tilbøyelige til å utvikles nå. Man kan lettere begynne å blø neseblod og sår gror saktere. Anemi, høyt og lavt blodtrykk og andre sirkulasjons-, lymfe- og respirasjonsproblemer kan komme til å vise seg på dette stadiet. Leukemi og lymfom kan i ekstreme tilfeller oppstå. Disse kreftfomene er vanligvis lettere å bli frisk fra i forhold til andre kreftformer da blod og lymfesystemet responderer raskere på kostholdsforandringer enn andre organer, systemer og funksjoner. Mentalt kan kronisk utskillelse føre til nevroser, overfølsomhet, frustrasjon, aggressive utbrudd, melankoli, moderate til kroniske depresjoner eller hyperaktivitet, og fleksibilitet i sinn og kropp blir gradvis erstattet av rigiditet.

Utviklingen av sykdom fortsetter om man ikke korrigerer kostholdet eller bare behandler symptomene. Kroppens evne til utskillelse av overflødige og skadelige stoffer til overflaten gjennom normale, unormale og kroniske kanaler er på dette stadiet utmattet. Fett og slim vil hope seg opp på ulike steder i kroppen:

• Bihulene: her samler det seg ofte slim, dette resulterer ofte i symptomer som tette bihuler og allergi som for eksempel pollenallergi.
• Mandlene: disse små organene er en del av lymfesystemet og hjelper til med å nøytralisere ekstrem yin mat. Om man fortsetter med å overspise sukker, melk og iskrem vil mandlene bli overarbeidet, de svulmer opp og man får infeksjoner og feber.
• Ørene: opphopning av slim og fett i det indre øret kan føre til hyppige smerter, øresus, redusert hørsel og til og med døvhet. Meieriprodukter er hovedårsaken til problemer i ørene, men animalske produkter, sukker, hvitt mel, og andre former for mat som danner syre, fett eller slim kan også føre til opphopning.
• Øynene: kostholdet kan forårsake langsynthet, nærsynthet, fargeblindhet, betennelse og andre synsproblemer. Etter hvert som fett og slim hoper seg opp i og rundt øyet kan alvorligere sykdommer oppstå som glaukom, netthinneløsning og eventuelt blindhet.
• Tenner og gummen: de fleste vet at man kan få hull i tennene av å spise sukker, men mange vet ikke at det er en sammenheng mellom mange andre typer mat og råte i tennene, uregelmessige tenner, abscessdannelse i munnen, smerter og andre problemer med tennene og i gummene.
• Lungene: avfall som samler seg i lungene forårsaker hoste og en følelse av å være tett i brystet. Etter hvert som mer og mer slim og avfall lagres i lungene kan det utvikles astma, emfysem, bronkitt og KOLS.
• Brystene: lagring her kan danne cyster.
• Tarmene: etter hvert som slim og fett avleirer seg på innsiden av tarmene vil tarmene utvide seg eller bli mindre elastiske, noe som resulterer i en svulmende buk. Dette er hovedårsaken til overvekt og fedme, og kan føre til divertikulitt, irritabel tarm, inflammatoriske sykdommer (crohns sykdom og ulcerøs colitt) og andre fordøyelsesproblemer.
• Nyrene: avleiring av slim og fett kan også samle seg i nyrene. Problemene oppstår når disse stoffene tetter igjen det fine nettverket inne i nyrene som skal filtrere blodet, noe som påvirker så vel blodkvaliteten som blodtrykket. Det kan også utkrystallisere seg nyresteiner fra det lagrede fettet og slimet. Innsovningsproblemer, forsovelser og mareritt er også relatert til nyreubalanse.
• Kjønnsorganene: prostatakjertelen starter å vokse som et resultat av inntak av overflødige eller ubalansert mat, og ofte danner det seg harde fettavleiringer eller cyster i og rundt prostatakjertelen. Dette er en av de viktigste årsakene til impotens. Også hos kvinner kan overflødige stoffer hope seg opp i og rundt kjønnsorganene, noe som fører til at det dannes eggstokkcyster og svulster, eller til at egglederne blokkeres. I enkelte tilfeller hindrer slim eller fett i eggstokkene eller egglederne eggceller og sædceller å passere, noe som fører til at kvinnen ikke kan få barn. PMS, menstruasjonsproblemer, endometriose, candida og andre soppinfeksjoner, kronisk utflod, problemer i overgangsalderen (hetetokter, tørr skjede osv) har sammenheng med hva man spiser.

Etter hvert som sykdommen går sin gang vil slim, fett og avfallsstoffer samle seg opp dypere inne i kroppen, rundt hjertet, leveren, galleblæren, bukspyttkjertelen og andre vitale organer. Etter hvert som blodkvaliteten over en lengre periode forfaller vil strukturelle og funksjonelle forandringer begynne å ta plass og forårsake degenerative forandringer i organer og kjertler, celler og vev. Hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes oppstår på dette stadiet.

• Hjertet: overforbruk av mat som inneholder mye mettet fett og kolesterol, som kjøtt, egg, kylling, meieriprodukter, og andre animalske produkter, samt sukker, brød og annen stekt mat, kaffe m.m. gjør at kolesterolet økes og resulterer i fettavleiringer i blodårene, som er den underliggende årsaken til blant annet hjerteinfarkt, angina og slag.
• Lever og galleblæren: leveren er en av kroppens viktige organer som styrer mange fordøyelses-, sirkulatoriske- og utskillende funksjoner. Opphopning av fett, slim, proteiner og annet overskudd og avfall kan føre til at leveren blir hard og tett eller slapp og dorsk, og kan føre til infeksjon, gulsott og cirrhose. Sluttresultatet blir problemer med å filtrere blodet for gifter og skade i produksjonen av hormoner og enzymer. Galleblæren oppbevarer galle som er produsert i leveren og her kan steiner og cyster dannes. Sinne, irritabilitet og andre utagerende emosjoner, samt hyperaktivitet er relatert til ubalanser i disse organene.
• Bukspyttkjertelen: en frisk bukspyttkjertel fører til en følelse av velvære og lykke, mens en syk bukspyttkjertel fører til depresjon og humørsvingninger. Opphopning av fett og proteiner i bukspyttkjertelen fører til at den blir hard, og kronisk lavt blodsukker oppstår. Denne tilstanden er hovedsaklig forårsaket av for stort inntak av kjøtt, egg, kylling, ost, fet fisk og annen animalsk føde. Diabetes, eller kronisk høyt blodsukker, oppstår når bukspyttkjertelen mister sin evne til å skille ut insulin. Diabetes er forårsaket av et for høyt inntak av sukker, melk og andre meieriprodukter, frukt, juice og annen ekstremt yin mat.
• Endokrine kjertler: opphopning av fett og slim i de endokrine kjertlene kan forårsake enten for stor eller for liten utskillelse av hormoner som bl.a. kan føre til dvergvekst, kjempevekst, og andre vekstproblemer, addisons sykdom (binyrebarksvikt), cushings syndrom, tyreoideasykdommer, hypoglykemi, hyperglykemi m.m.
• Kreft: når kroppen mister evnen til å danne friske celler, kan det oppstå svulster og spredning fra disse - og forårsake en livstruende tilstand. Når det samler seg fett og slim i tynntarmen mister den evnen til å bidra til dannelsen av friskt blod. Overarbeidede lunger, nyrer, lever og milt vil også skape svakt blod og føre til utviklingen av svulster. For å beskytte resten av kroppen fra å kollapse lagres overskudd av næring og avfall i isolerte områder og kan bli sammenliknet med et lager eller et depot for giftig avfall. Når et lager er fullt dannes et annet. På denne måten oppstår svulster og sprer seg gjennom kroppen. Egentlig er kreft en fantastisk selvforsvarsmekanisme på den måten at kroppen beskytter seg selv fra effektene av lenge å ha levd med en kostholdsmessig ubalanse. Hvis overskuddet ikke hopet seg opp og ble lagret ville det flyte i blodet og forårsake død gjennom blodforgiftning. Kreft er en sunn reaksjon på en usunn diett og livsstil. Den utsetter totalt kollaps med noen måneder eller år. Kreft gir et menneske tid til å våkne opp og fundere på de underliggende årsakene til at sykdommen oppsto, og i noen tilfeller legge om kursen og endre kosthold og livsstil.

Fra opphopning til lagring av fett, slim og annet avfall i organer og kjertler, progredierer den degenerative prosessen dypere inn i muskler, bein og nerver. Artritt, revmatisme, skoliose, osteoporose og andre degenerative bein- og leddproblemer oppstår gradvis etter år med overforbruk av feil mat. Over tid forfaller den psykiske og mentale koordinasjonen, og et pessimistisk og negativt syn på livet blir mer og mer rådende. Muskelvev begynner å svinne hen, benene blir svakere og risikoen for brudd øker, nerveimpulser hemmes og forårsaker lammelser, manglende hjernekapasitet og mentale funksjoner. MS, muskelsvinn, parkinson, alzheimer, ALS og andre komplekse sykdommer oppstår. Mentale og emosjonelle lidelser blir mer og mer alvorlige, og fører ofte til schizofreni, paranoia og andre personlighetsforstyrrelser. Ødeleggende og selvskadende tendenser oppstår også.

I det moderne samfunnet behandles kroniske og degenerative sykdommer hovedsaklig med medisiner, og andre remedier for å fjerne smerte, kontrollere symptomer og forlenge livet. Operasjoner, cellegift, strålebehandling, hormoninjeksjoner, transplantasjoner og andre invasive prosedyrer utføres rutinemessig. Som forebygging gis vaksiner, vitaminpiller, mineralsupplement og andre kunstige substanser. Men ingen av disse metodene gjør noe med hovedårsaken til ubalansen eller sykdommen. Den ligger i det daglige livet, inkludert kostholdet. Resultatet blir at overskuddet og avfallsstoffene ikke tillates å komme ut, men drives dypere og dypere inn i kroppen hvor det forårsaker alvorligere ubalanser.

Introduksjon 1 - Hva er Makrobiotikk

Dette er en introduksjon i fem deler hentet met tillatelse fra denne bloggen: www.makromat.blogg.no

MAKROBIOTIKK 

(makro=stort, bios=liv)

"I en artikkel i Dagbladet kunne man lese om hva nordmenn frykter mest. Øverst på listen var frykten for å bli rammet av alvorlig sykdom, og nederst var, pussig nok, frykten for å bli syk av den maten vi spiser. Det var nesten tragikomisk lesing, og jeg undres over hvor få mennesker som virkelig skjønner at det er maten vi spiser, som gjør oss syke - også alvorlig syke."                                                         

           Anja Tumert

Dette er en samling tekster, artikler og utdrag fra ulike bøker, aviser og nettsteder som omhandler makrobiotikk. Det refereres ikke underveis i teksten til hvor hver enkelt del er hentet fra da dette ville stykket opp artikkelen veldig, selv om omtrent alt er direkte avskrift. Det er ikke alltid naturlig overgang mellom avsnittene da tekstene er hentet fra så mange ulike steder og enkelte avsnitt likner mye på hverandre, men er tatt med likevel da de har forskjellige vinklinger. Artikkelen kommer i flere deler. Her er referansene:

Bøker

Berger, Barbara. (1981). Makrobiotik - erfaringer og opskrifter. Borgen.

Ehdin, Susanna. (2002). Helbred deg selv. Oslo: Aschehoug

Gertsen, Tue. (1983). Grundbok i makrobiotik. Örebro: Kung Markatta

Jørgenesen, Gitte. (2006). Simple living. Oslo: H. Aschehoug & Co

Kushi, Aveline og Esko, Wendy. (1985). Changing Seasons. Macrobiotic Cookbook. New York: Avery

Kushi, Michio og Blauer, Steven. (1985). The Macrobiotic Way. New York: Avery

Kushi, Michio og Jack, Alex. (1983). Spis riktig - unngå kreft. Oslo: Hilt & Hansteen

Kushi, Michio og Jack, Alex. (2003). The Macrobiotic Path to Total Health. New York: Ballantine Books.

Porter, Jessica. (2004). The hip chick's guide to macrobiotics. New York: Avery

Avisartikler

Aftenposten 03.04.02

Osloposten 29.10.97

  

Nettsteder 

http://aftenbladet.no/fritid/mat/article569157.ece

http://altmedicine.about.com/od/popularhealthdiets/a/porter_macro_2.htm

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=9&ThreadID=5175&page=1#item75915

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=32&ThreadID=8045&page=1#item75906

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=133&ThreadID=5871&page=1#item75847

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=133&ThreadID=3973&page=1#item75842

http://en.wikipedia.org/wiki/Macrobiotic_diet

http://katebille.homepage.dk/makrobio

http://www.absolutthelse.net/makrobiotikk.htm

http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/makrobiotikk.html

http://www.dinside.no/php/art.php?id=21994

http://www.krystallkulen.no/?page=71

http://www.kushiinstitute.org/

http://www.macrobiotics.co.uk/

http://www.macrobiotics.nl/

http://www.makrobiotik.nu

http://www.quackwatch.org/01QuackeryRelatedTopics/kushi.html

http://www.richardseah.com/magic/magicsimple.html

http://www.stash.no/matogdrikke/artikkel-okologisk-mat.php

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=169849

http://www.yogasenteret.no/Artikler/helse_kosthold.php

 

HVORFOR SPISER VI?

Det er ulike grunner til at vi spiser. Noen spiser ut fra smak, andre ut fra stemningen under måltidet, noen spiser ut fra hva de tror er sunt, og andre spiser ut fra vaner, tradisjon, religion eller ideologiske overbevisninger. Mange har en følelsesmessig sult de forsøker å stille. De spiser for å trøste seg, eller for å fylle et hull. Mange bruker maten til å medisinere seg med. "Når jeg er lei meg, så tar jeg et kakestykke", "når jeg er stresset, så tar jeg en sigarett" eller "nå er jeg trøtt, så jeg tar en kopp kaffe". Vi bruker maten til alt annet enn å få i oss god næring. Vi tilfredsstiller den psykiske sulten framfor den fysiske, uten noen tanke på hvilken langvarig effekt maten har på kroppen vår.

Mat er et følelsesladet emne. Har man spesielle matvaner, kan det oppfattes som avvikende. Det er vanskelig å skille seg ut når resten av verden kjører i et annet spor. Kaffe, alkohol og sukker er "sosiale stoffer" slik at man blir sett på som asosial om man ikke deltar. Det vi glemmer er at vi ødelegger hverandre. Vi ødelegger biobalansen vår, og piner ut kroppen vår på samme måte som jorden pines ut når den ikke tilføres næring.

Den letteste måten å spise på er å spise hva vi vil, når vi vil, og så mye vi vil. Det eneste som da avgjør er smak og behag. På sikt fører dette til problemer, og i de fleste tilfeller sykdom. Nivået av bevisstløshet i forhold til mat vil som regel også gjenspeile en tilsvarende bevisstløshet overfor resten av livets mange fasetter. Som mennesker må vi anvende kunnskap, og en viss mengde disiplin i våre liv, for å atskille oss fra dyrene. Men det finnes dyr i menneskelig form blant oss, og måten vi spiser på kan noen ganger vise oss hvem det gjelder. Dette er den instinktive eller mekaniske måten å spise på som vi blant annet finner hos dyr. Men for oss siviliserte er måltidene et ritual, hvor planlegging, omtanke og tilberedelse inngår. De færreste stormer inn på kjøkkenet og kaster seg glupsk inn i kjøleskapet og spiser det første og beste de kommer over, uten en gang å ta av yttertøyet, selv om det forekommer.

En annen tilnærming til mat er å samle løsrevne råd om hva som er sunt og usunt, uten at det inngår i en teori, og ofte løsrevet fra en sammenheng. Det er mulig at ginseng er bra for menn som har problemer med potensen, men det er ikke dermed sagt at ginseng er bra for alle. Selv om noen blir kurert for uhelbredelige sykdommer ved å drikke askeavkok, spise hvitløk eller drikke gulrotsaft er det ikke sikkert at det gjelder for alle, selv med lignende sykdom. Vi er nemlig forskjellige, og det som helbreder presten kan slå klokkeren i hjel. Eller det som er medisin for noen kan være gift for andre.

Det er lenge siden vi mistet kontakten med våre naturlige behov for mat, og det er nesten kun dyr og barn som har frihet på dette området, uten forstyrrende ideer, følelser eller sosiale forventninger. Det er imidlertid mulig å nullstille kroppen, og spise et kosthold som er i overensstemmelse med kroppens opprinnelige energimønster, og på den måten gjenopprette kroppens naturlige balanse. Og ved å samarbeide med kroppens egen helingsprosess istedenfor å motarbeide den, kan i mange tilfeller selv de alvorligste sykdommer helbredes. 

  

MAT OG HELSE FØR OG NÅ

I dagens kultur legges det stor vekt på konkurranse og materiell gevinst. For at varer skal selge må det markedsføres. For å kunne lykkes må et produkt stimulere våre fysiske sanser. Tidligere satte de fleste mennesker pris på den enkle, naturlige smaken og konsistensen av grovt brød, brun ris og andre naturlige, uforfalskede matvarer. For å stimulere sansene i dag har vi erstattet helkornbrødet med mykt, hvitt brød, som ofte er tilsatt sukker. Den brune risen raffineres og poleres vanligvis til hvit ris som er et mindreverdig næringsmiddel. Samtidig er det utviklet en hel matvareindustri for å øke tilfredsstillelsen av sansene ved å tilføre kunstige farvestoffer, smaksstoffer og konsistensstoffer til de matvarene vi spiser til daglig. I løpet av de siste 50 årene har denne tendensen også utbredt seg til å omfatte mange forskjellige gjenstander som er nødvendige i dagliglivet, ting som klær, kosmetikk, boligbyggingsmaterialer, møbler, sengetøy og kjøkkengjenstander. Vi har skapt en fullstendig kunstig levemåte, og vi beveger oss stadig lenger bort fra vår opprinnelse i naturen. Ved å innrette våre liv i strid med det naturlige skiller vi oss fra vårt utviklingsmessige riktige miljø og truer således med å svekke og ødelegge oss selv og jorden vår.

Nesten hele menneskets utvikling har vi vært jegere og sankere, men etter 200 års industrialisering har maten gjennomgått store forandringer. Tilgangen på industrielt fremstilte og raffinerte produkter har gjort at vi i de siste hundre årene har mer enn fordoblet vårt forbruk av energirik mat og halvert mengden av korn, frukt og grønnsaker. Vi spiser mer sukker, fett og hvitt mel enn noensinne og er derfor i ferd med å bli både overvektige og underernærte. Det er ikke rart at vi spiser for mye, siden maten inneholder stadig mindre næring per kalori. På overflaten ser menneskene velernærte ut, med runne kinn og former, men egentlig er vi underernærte fordi vi mangler essensielle næringsstoffer som trengs for at kroppen, hjernen og immunsystemet skal fungere godt. Meningen er at vi skal spise mat som tilfører næring, ikke slikt som drenerer kroppen.

Tradisjonelt har omgivelsene i stor grad definert kostholdet. Årstider og klima begrenset utvalget og mengdene av mange matsorter. På denne måten utviklet det seg mattradisjoner som var særegne for land, regioner og familier. I de fleste kulturer var kornet eller "det daglige brød" grunnstammen i kostholdet. For eksempel ris i Østen, hirse i Midtøsten, bokhvete i Russland, mais i Amerika og bygg, hvete, havre og rug i Europa.

Den moderne ideen om at primitive jegersamfunn hovedsaklig levde av mammut, hjortedyr, fugler og annet vilt, har vitenskapsmennene vist er temelig overdreven. Steinalderkulturens mennesker gikk hovedsaklig på jakt etter ville kornsorter og gressarter, og de søkte høyt og lavt etter planter, bær og røtter. Disse menneskene spiste bare animalsk føde når de var nødt til det, og bare i små kvanta.

Mange europeiske land opplevde at antallet dødelige krefttilfeller sank merkbart under første og andre verdenskrig da det oppsto mangel på kjøtt, meieriprodukter og egg, og befolkningen måtte forsøke å overleve på brunt brød, havre- og byggmel og hjemmeproduserte næringsmidler. Etter andre verdenskrig ble frosne matvarer og matvarer med forskjellige tilsetningsstoffer enda mer utbredt. Tropiske og subtropiske matvarer som appelsiner, grapefrukt og ananas ble mer og mer vanlig, samt brus, is, godter, pizza, hamburgere, pommes frites, potetgull og annen hurtigmat.

Skolemedisinen har gjort seg uhyre populær ved oppfinnelsen av effektive medisiner som antibiotika og en rekke andre farmasøytiske produkter. Men det dukker stadig opp flere sykdommer som er vanskelige å håndtere, "krigen" mot infeksjoner, kreft, degenerative og autoimmune sykdommer har mislykkes. Det er faktisk få, om noen, viktige sykdommer som virkelig kan kureres med moderne metoder. I enkelte tilfeller kan man lindre smerte og annet ubehag, og symptomene kan reduseres midlertidig eller kontrolleres, men vi er ute av stand til å kurere sykdommer fullstendig, og før eller senere dukker de opp igjen.

Farmasiselselskapene må bevise at nye medisiner har nytteeffekt og ikke er giftige ved riktig dosering før de lanseres. Men man kan gjøre hva som helst med maten, og markedsføre den uten at den har noe som helst næringsmessig innhold igjen. Man kan fjerne næringsstoffene og tilsette kunstige stoffer og smaker, uten å kontrollere virkningen på mennesker.

Bananer er i dag den mest spiste frukt i Norge. Tidligere var frukt noe som kun ble spist om høsten, og litt ut på vinteren av det som eventuelt kunne tørkes eller brukes som syltetøy. Men nå spiser vi bananer hele året, og tenker neppe på at dette er en tropisk frukt og at dette kanskje er mat som ikke passer i vårt klima. Ingen ville finne på å importere isbjørnkjøtt til ekvator, for de fleste vil skjønne at det er for kraftig kost i et tropisk klima. Men å bringe tropisk mat til et kaldt klima er ikke det like absurd?

I de siste årene har en stor helserevolusjon feiet over kloden. Ca 1 million amerikanere blir vegetarianere hvert år. Naturlig mat serveres i fler og fler skoler, sykehus og pleiehjem, restauranter, på hotell og på flyplasser. Det Hvite hus oppfordrer sine ansatte å drikke soyamelk i stedet for å drikke kumelk. Og makrobiotiske kokker og lærere har blitt invitert til Det Hvite Hus og FN. NASA har utviklet en spesiell diett for sine astronauter som består av brun ris, linser, seitan, fullkornstortilla, grønnsaker, og desserter lagd av amasake. Som et resultat av kost- og helserevolusjonen spiser folk i dag mindre rødt kjøtt, egg, meieriprodukter og annen mat som inneholder mye kolesterol og mettet fett. Dødeligheten av hjertesykdommer, den sykdommen flest mennesker dør av i dag, har blitt redusert til det halve den siste generasjonen. For første gang har også antallet mennesker som får kreft, og som dør av det, startet å synke.

 
 

MAKROBIOTIKK

George Oshawa ble født i Japan i 1893. Hans yngre søster og bror døde av tuberkulose, og da han var 18 år stod han selv for tur, han fikk også diagnosen tuberkulose og legen sa han hadde liten sjanse til å overleve. Men da han ikke hadde råd til medisiner tydde han istedenfor til en bok av naturlegen Sagen Ishizuka som anbefalte enkel mat av upolert ris, grønnsaker, salt og olje. Han lykkes å kurere seg selv gjennom denne maten, og han ble dypt interessert i å lære mer om shoku-yo medisin som det kaltes. Oshawa ble etterhvert leder for foreningen for shoku-yo. Han omformulerte mye av det teoretiske grunnlaget og ga metoden et nytt navn; makrobiotikk.

Michio Kushi som ble født i 1926 var Ohsawas student og har videreført og utviklet makrobiotikken til det den er i dag. Det finnes mer enn 500 makrobiotiske senter rundt omkring i verden og flere hundretusener mennesker som lever makrobiotisk.

Makro er et gresk ord som direkte oversatt betyr stor, mens bios betyr liv. I begrepet makrobiotikk ligger det at man lever et liv i harmoni med naturen, holder seg til et enkelt, balansert kosthold og lever et aktivt liv. Makrobiotikk er ikke en intellektuell oppfinnelse, men nært knyttet til tradisjonelt kosthold. Grunnlaget for makrobiotikk er at vi selv tar ansvar for vår egen helse. Moderne, vestlig medisin er basert på at eksperter skal ta vare på kroppen og helsen vår fordi alminnelige mennesker ikke er i stand til å ta ansvaret for seg selv.

 

HVORFOR SPISE MAKROBIOTISK?

Hvis vi ikke spiser riktig, begynner kvaliteten på blodet og cellene å forfalle - dette omfatter også hjernecellene og tenkeevnen. Mat overføres direkte til blod, lymfe, og andre kroppsvæsker som nærer våre systemer og funksjoner. Maten er fundamentet for liv, karakteregenskaper, konstitusjon og helbred. Mat overføres direkte til sinn og kropp.I alderdommen får vi høste konsekvensene av måten vi har levd livene våre på. Forskning har vist at vi ved å velge hva vi spiser, og hvordan vi behandler kroppene våre, kan unngå degenerative sykdommer, og for tidlig død. Virkelig god mat kan kurere nesten hvilken sykdom det skulle være uavhengig av hvor langt fremskreden den måtte være.

I løpet av de siste årene har forskning blant annet vist at et makrobiotisk kosthold hjelper for å stabilisere blodtrykket, senke kolesterolinnholdet i blodet, forebygge hjertesykdom, bedre immunforsvaret og det forårsaker vektnedgang. Og det amerikanske kreftforbundet sier: det mest populære kreftforebyggende kostholdet er sannsynligvis makrobiotikk.

Makrobiotikken har hjulpet hundretusener av mennesker over hele verden til et sunnere, gladere og lettere liv. Det finnes utallige eksempler på mennesker med alvorlige sykdommer som har spist seg friske. Men når vi lever makrobiotisk eliminerer og unngår vi ikke bare sykdom, vi blir også stabilere følelsesmessig, får bedre appetitt, dypere søvn og bedre hukommelse.

 

NOEN ERFARINGER FRA MENNESKER SOM SPISER MAKROBIOTISK

Kvinne, midt i livet:

- Tidligere var hun avhengig av medisiner for allergiplager (pollen, støv), i dag bruker hun ingen medisiner.

- Hun hadde også masse eksem på hendene. Dette er nå helt borte.

- Hun var veldig plaget med magen før, vekselvis diaré og forstoppelse. Tarmen begynte å fungere normalt den dagen hun sluttet å spise kjøtt.

- Blodsukkeret var ustabilt, hun måtte ofte opp på natta for å spise på grunn av blodsukkerfall. Blodsukkeret er helt fint nå.

- Vektnedgang.

- Masse energi, bedre form, nytt liv.

Eldre dame:

- Før: veldige plager med treg mage. Nå: bedre i magen ? virker hver dag om hun spiser balansert.

- Bedre i hjertet (har tidligere hatt hjerteinfarkt).

- Livet er lettere.

- Vektnedgang.

Ung kvinne:

- Mye mer energi nå.

- Har det mye bedre både fysisk og psykisk. Hun er ikke deprimert som hun var før, hun føler at hun er en gladere person.

- Blodsukkeret hennes er stabilt, før hadde hun hele tiden svingninger.

- Hun sover bedre om natten.
- Hun kjenne på kroppen at det er bra for den å spise makrobiotisk, hun føler seg mer i kontakt med seg selv.

Mann midt i livet:

- Kvitt hodepine og slimdannelse i luftveiene.

- Stor bedring i psyken, jevnere humør.

- Mer energi.

- Minus 20 kg.

- Mer utholdene.

Kvinne, spist makrobiotisk i to uker:

- Helsen generelt begynner å bli bedre.

- Hun lider av ekstrem eksem, spesielt på føttene, dette ser nå mye, mye bedre ut enn for 2 uker siden. Hun sier: "Tenk hvis alle de 100 000 i Norge som lider av forskjellige hudsykdommer hadde prøvd å spise slik!"

- Gått ned 5 kg i vekt.

Ung mor:

- Hun har blitt kvitt allergien.

- Hun har slanket seg.

- Hun ble gravid andre gang like etter at hun begynte å spise makrobiotisk.

- Før mistet hun masse hår, dette har opphørt.

- Hun hadde tidligere treg mage, ikke nå lenger.

- Hun var plaget med utflod før, dette har opphørt.

Ung mann, spist makrobiotisk i 5 uker:

- 7,5 kg vektnedgang.

- Humøret har blitt mere stabilt og han føler seg mye gladere noe han tror skyldes maten han spiser.

- Maten metter og han føler seg veldig vel etter måltidene.

- Mange små og mellomstore irritasjonsmomenter er redusert eller tilnærmet borte. Han velger i større grad å fokuser positivt uten at det krever så mye energi. Han sier at livet kjennes godt.