Introduksjon 4 - Hva man bør spise

Dette er en introduksjon i fem deler hentet met tillatelse fra denne bloggen: www.makromat.blogg.no

HVILKEN MAT BØR MAN SPISE?

Den makrobiotiske måten å spise på er ikke en rigid diett hvor alle spiser det samme. Et makrobiotisk kosthold er en fleksibel måte å spise på hvor det tas hensyn til klima, omgivelser, helsetilstand, alder, kjønn, aktivitetsnivå og personlige behov. Det som er bra for et menneske å spise trenger ikke å være bra for et annet menneske. Det som er bra på kort sikt trenger ikke å være bra på lang sikt, og motsatt. Det som er bra for barn å spise behøver ikke å være bra for voksne å spise. Det som er bra for menn trenger ikke å være bra for kvinner. Det som er bra for en gravid kvinne å spise trenger ikke å være bra for resten av selskapet.

Viktig når du kjøper mat:

- Urafinerte matvarer uten tilsetninger.

- Ingen kjemikalier eller kunstig gjødsel/besprøytning.

- Grønnsaker og frukt etter årstiden.

- Hovedsakelig mat fra klimaet du lever i.

- Mest mulig ferskt. 

KORNPRODUKTERLikt korn bøyer seg i vinden, blir kroppene våre sterke og fleksible jo mer korn vi spiser, og vi blir på den måten i stand til å motstå all slags vær, utfordringer og vanskeligheter. Korn har vært menneskehetens viktigste føde i tusenvis av år, og helt til for temmelig kort tid siden ble hele korn brukt som hovednæringsmiddel over hele verden. Korn bør være det viktigste næringsmiddelet ved hvert måltid, og skal utgjøre mellom 40 og 60 prosent av måltidet, målt etter volum. Hele korn er best da de inviterer til god tygging og renser kroppen for slim. Mel og brød bør brukes mer sjeldent da det virker slimdannende, er mer syredannende, samt tyngre å fordøye. Å spise hele korn hver dag er det viktigste man kan gjøre for å forebygge hjertesykdom, kreft, diabetes og andre kroniske sykdommer.

Ernæringsmessig inneholder hele korn komplekse karbohydrater og fiber, noe som bidrar til en god fordøyelse, B-vitaminer, som stimulerer nervesystemet og sikrer en god mental funksjon, kalsium og andre mineraler som lager sterke ben og tenner, og jern og andre mineraler og vitaminer som skaper sterkt blod og god sirkulasjon.

Kilde: http://drseanbullard.com/wp-content/uploads/2012/11/Whole-Grains.jpg

Hele korn til jevnlig bruk:	Fullkornsprodukter:
Kortkornet brun ris	Fullkornsnudler
Langkornet brun ris	Japanske nudler
Bygg	Bulgur
Perlebygg	Couscous
Hirse	Polenta
Havre	Fullkorn surdeigsbrød
Hvete	Havregryn
Spelt	Seitan
Kamut	Fu
Rug
Mais
Quinoa
Amaranth
Boghvete
Hato mugi

GRØNNSAKER
Ca. en fjerdedel (20-30 prosent) av hvert måltid bør bestå av friske grønnsaker tilberedt på ulike måter. Etter behov og årstid kan man spise opptil en tredjedel av disse grønnsakene syltet (nyttig for fordøyelsen!!) eller som salat (rå eller presset.) En rekke studier viser at et jevnlig forbruk av kokte grønnsaker, særlig mørkegrønne og mørkegule grønnsaker som brokkoli, gulerøtter og kål, beskytter mot kreft og andre sykdommer. Shitakesopp har vist seg å ha en kraftig svulsthindrende virkning.

Grønnsaker til jevnlig bruk:  

Bladgrønnsaker	Runde grønnsaker	Rotgrønnsaker
Kinakål	Løk	Gulrot
Spisskål	Gresskar	Daikon
Grønnkål	Hvitkål	Persillerot
Rosenkål	Turnips	Løvetannrot
Gressløk	Fenikkel	Lotusrot
Blomkål	Selleri	Pastinakk
Sommerkål	Reddik	Skorsonerrot
Brokkoli	Rødkål	Reddik
Purre	Kålrot	Søtpotet
Vårløk	Andre sesongbetingede runde grønnsaker	Andre sesongbetingede rotgrønnsaker
Brønnkarse
Karse
Toppen av daikon
Gulrotgress
Persille
Selleristilk
Bok choy
Løvetannblad
Sennepsgress
Andre sesongbetingede grønnsaker med grønne blader

Syltede grønnsaker	Frisk og tørket sopp
Umeboshi	Shitake
Takuan	Maitake
Surkål	Ville sopp i ditt nærområde
Oliven
Syltet ingefær
Hjemmelagde pickles

Koking av grønnsaker

Kort tid: (for crispy grønnsaker): 10 sek - 3 min.	Lengre koketid: 5 - 20 min.
Skålding	Nishime (lite vann)
Damping	Kinpira (steking over lengre tid)
Woking	Trykkoking
Steking i egen saft	Fritering
	Steking i ovn

BØNNER
En liten del (ca. 5 prosent) av det daglige matinntaket bør bestå av kokte bønner eller bønneprodukter. For jevnlig bruk anbefales azukibønner, kikerter og grønne linser. Andre typer bønner kan brukes av og til. Bønner er en god kilde til sammensatte karbohydrater, vitaminer og mineraler, spesielt kalsium. Bønner og korn inneholder komplementere proteiner, de aminosyrene den ene mangler har den andre. Sammen dekker disse matgruppene mesteparten av proteinet i den makrobiotiske dietten. Bønner og bønneprodukter styrker nyrene, forplantningssystemet og fordøyelsen. Om man spiser bønner jevnlig reduserer man risikoen for hjertesykdommer, kreft og andre degenerative sykdommer.

Bønner, linser, bønneprodukter og andre planteproteinprodukter:

Azukibønner

Svarte bønner

Kikerter

Grønne linser

Brune linser

Røde kidneybønner

Gule soyabønner

Brune bønner

Hvite bønner

Lokale bønner

Tempeh

Tofu

Natto

Tørket tofu

SJØPLANTERSjøplanter, eller tang, er et veldig viktig næringsmiddel, og bør utgjøre ca. 3 prosent av det daglige matkonsumet. Tang har et høyt innehold av mineraler, vitaminer og komplekse karbohydrater, det hjelper fordøyelsen, og det gagner hjertet og sirkulasjonssystemet om man spiser tang jevnlig. Videre har tang en stabiliserende effekt på hjernen og nervesystemet og hjelper kroppen med å kvitte seg med radioaktive elementer og andre tunge partikler.

 

Sjøplanter til jevnlig bruk:

Wakame

Nori

Kombu

Hiziki

Arame

Dulse

Agar-agar

SUPPEREn eller to boller miso, shoyukraft eller suppe krydret med havsalt anbefales daglig. Lag supper med mange forskjellige ingredienser, så som wakametang, grønnsaker etter årstid, korn og bønner. Av og til kan det være små biter tofu eller hvitt fiskekjøtt i suppen.

NØTTER OG FRØRistede frø eller nøtter, lettsaltet med havsalt eller krydret med shoyu, og nøttesmør, kan spise av og til, men det er best å redusere bruken til et minimum, ettersom nøtter er tungt fordøyelige og inneholder mye fett.

Nøtter:

Peanøtter

Valnøtter

Hasselnøtter

Kastanjenøtter

Mandler

Frø:

Brune sesamfrø

Svarte sesamfrø

Gresskarfrø

Solsikkefrø

Linfrø

Lotusfrø

DESSERTER, FRUKT OG SNACKSHvor ofte man kan spise desserter, frukt og snacks avhenger av hvilken tilstand man er i. Friske mennesker kan spise dessert to-tre ganger i uken; dessertene er best når de er søtet med et søtningsmiddel av god kvalitet laget av korn, som f.eks. rissirup eller byggmalt.

Naturlige søtningsstoffer:

Byggsirup

Rissirup

Maissirup

Amasake

Tørket frukt

Frukt, fersk eller tørket:

Kilde: http://themoose.no/wp-content/uploads/2012/03/fruits.jpg

Eple

Pære

Aprikos

Jordbær

Bjørnebær

Bringebær

Plomme

Melon

Mandarin

Vannmelon

Druer

Snacks:

Kastanjenøtter

Popcorn

Mochi

Puffet ris

Riskjeks

DRIKKEVann
Kukicha, 3-årig te (kvister)

Bancha, 3-årig te (blader)

Genmaicha, ristet brun riste

Søt grønnsaksdrikk

Kornkaffe

Mu te, urter

Umeboshi te

Gulrotjuice

Sencha, grønn te

Pærejuice

Eplejuice

Mineralvann uten kullsyre

OLJESom matolje anbefales bare uraffinert, kaldpresset vegetabilsk olje. Moderate mengder olje brukes til å steke ris og nudler, og til å riste grønnsaker. Generelt sett vil fornuftig bruk si to-tre ganger i uken. Fra tid til annen kan man bruke olje til å gjennomsteke korn, grønnsaker og fisk. I en utrensningsperiode bør steking unngås, samt at oljer oftest helt bør utelates i matlagningen.

Oljer, kaldpressede:

Ristet sesamolje

Sesamolje

Solsikkeolje

Maisolje

Olivenolje

KRYDDER OG SMAKSTILSETNINGER

Shoyu

Tamari 
Gomasio (sesamsalt) 
Umeboshi-plommer 
Tekka

Shiso pulver

Tangpulver

Ao nori

Shio kombu

Nori krydder

Vårløkkrydder

Ingefærpulver

Hvitløk - fersk og pulver

Wasabi

Sennep

Sitronjuice

Mirin

Brun riseddik

Umeeddik

Byggmiso

Rismiso

Hatcho miso (soya)

Shiro miso (hvit ris)

Havsalt - hvitt uraffinert havsalt bør brukes fremfor raffinert bordsalt. Raffinert salt mangler mineraler og sporemner som finnes i havsalt, og forårsaker hardhet, stivhet og ufleksibilitet i kropp og sinn. Grått havsalt inneholder mer mineraler enn hvitt havsalt og kan også forårsake ekstreme effekter. For mye salt, uansett type, kan forårsake tørr hud og rynker. Mørke ringer rundt øynene, kalde føtter og dårlig sirkulasjon, grått hår, stivhet i rygg og over nyrer, tørste, magert utseende, enorm appetitt, tretthet og energimangel er også tegn på for stort saltinntak. Mentalt blir personligheten rigid og ufleksibel. Utålmodighet, kort lunte, stahet og en tendens til å bli fanatisk følger ofte med.

FISK OG SKALLDYR

Man kan velge å spise fisk og skalldyr noen få ganger i uken. Man bør spise det sammen med raspet daikon, sitron eller pepperrot i tillegg til masse grønne grønnsaker. Det beste alternativet er fisk, som:

Torsk

Hyse

Kveite

Flyndre

Ørret

Snegler

Blekksprut

Musling

Østers 

ØKOLOGISK MAT

Om du var kannibal, hvem ville du spist, et menneske som har ligget på sykehus og mottatt medisiner og intravenøs næring hele sitt liv, eller en som hadde vokst opp under naturlige omstendigheter og brynt seg på livets motstand?

Næringsinnhold og vitalitet, er langt høyere i økologisk mat og det er mer smak enn i vanlige matvarer. I tillegg til at maten er fri for rester fra giftige plantevernmidler og andre syntetiske stoffer som kunstig farge, tilsettingstoffer, genmanipulering og radioaktiv bestråling som brukes flittig i moderne matvareproduksjon. Økomaten koster noe mer fordi det koster å produsere bedre kvalitet, men det er en god og langsiktig investering i din egen helse.