MAKROBIOTIKK
(makro=stort, bios=liv)
"I en artikkel i Dagbladet kunne man lese om hva nordmenn frykter mest. Øverst på listen var frykten for å bli rammet av alvorlig sykdom, og nederst var, pussig nok, frykten for å bli syk av den maten vi spiser. Det var nesten tragikomisk lesing, og jeg undres over hvor få mennesker som virkelig skjønner at det er maten vi spiser, som gjør oss syke - også alvorlig syke."
Anja Tumert
Dette er en samling tekster, artikler og utdrag fra ulike bøker, aviser og nettsteder som omhandler makrobiotikk. Det refereres ikke underveis i teksten til hvor hver enkelt del er hentet fra da dette ville stykket opp artikkelen veldig, selv om omtrent alt er direkte avskrift. Det er ikke alltid naturlig overgang mellom avsnittene da tekstene er hentet fra så mange ulike steder og enkelte avsnitt likner mye på hverandre, men er tatt med likevel da de har forskjellige vinklinger. Artikkelen kommer i flere deler. Her er referansene:
Bøker
Berger, Barbara. (1981). Makrobiotik - erfaringer og opskrifter. Borgen.
Ehdin, Susanna. (2002). Helbred deg selv. Oslo: Aschehoug
Gertsen, Tue. (1983). Grundbok i makrobiotik. Örebro: Kung Markatta
Jørgenesen, Gitte. (2006). Simple living. Oslo: H. Aschehoug & Co
Kushi, Aveline og Esko, Wendy. (1985). Changing Seasons. Macrobiotic Cookbook. New York: Avery
Kushi, Michio og Blauer, Steven. (1985). The Macrobiotic Way. New York: Avery
Kushi, Michio og Jack, Alex. (1983). Spis riktig - unngå kreft. Oslo: Hilt & Hansteen
Kushi, Michio og Jack, Alex. (2003). The Macrobiotic Path to Total Health. New York: Ballantine Books.
Porter, Jessica. (2004). The hip chick's guide to macrobiotics. New York: Avery
Avisartikler
Aftenposten 03.04.02
Osloposten 29.10.97
Nettsteder
HVORFOR SPISER VI?
Det er ulike grunner til at vi spiser. Noen spiser ut fra smak, andre ut fra stemningen under måltidet, noen spiser ut fra hva de tror er sunt, og andre spiser ut fra vaner, tradisjon, religion eller ideologiske overbevisninger. Mange har en følelsesmessig sult de forsøker å stille. De spiser for å trøste seg, eller for å fylle et hull. Mange bruker maten til å medisinere seg med. "Når jeg er lei meg, så tar jeg et kakestykke", "når jeg er stresset, så tar jeg en sigarett" eller "nå er jeg trøtt, så jeg tar en kopp kaffe". Vi bruker maten til alt annet enn å få i oss god næring. Vi tilfredsstiller den psykiske sulten framfor den fysiske, uten noen tanke på hvilken langvarig effekt maten har på kroppen vår.
Mat er et følelsesladet emne. Har man spesielle matvaner, kan det oppfattes som avvikende. Det er vanskelig å skille seg ut når resten av verden kjører i et annet spor. Kaffe, alkohol og sukker er "sosiale stoffer" slik at man blir sett på som asosial om man ikke deltar. Det vi glemmer er at vi ødelegger hverandre. Vi ødelegger biobalansen vår, og piner ut kroppen vår på samme måte som jorden pines ut når den ikke tilføres næring.
Den letteste måten å spise på er å spise hva vi vil, når vi vil, og så mye vi vil. Det eneste som da avgjør er smak og behag. På sikt fører dette til problemer, og i de fleste tilfeller sykdom. Nivået av bevisstløshet i forhold til mat vil som regel også gjenspeile en tilsvarende bevisstløshet overfor resten av livets mange fasetter. Som mennesker må vi anvende kunnskap, og en viss mengde disiplin i våre liv, for å atskille oss fra dyrene. Men det finnes dyr i menneskelig form blant oss, og måten vi spiser på kan noen ganger vise oss hvem det gjelder. Dette er den instinktive eller mekaniske måten å spise på som vi blant annet finner hos dyr. Men for oss siviliserte er måltidene et ritual, hvor planlegging, omtanke og tilberedelse inngår. De færreste stormer inn på kjøkkenet og kaster seg glupsk inn i kjøleskapet og spiser det første og beste de kommer over, uten en gang å ta av yttertøyet, selv om det forekommer.
En annen tilnærming til mat er å samle løsrevne råd om hva som er sunt og usunt, uten at det inngår i en teori, og ofte løsrevet fra en sammenheng. Det er mulig at ginseng er bra for menn som har problemer med potensen, men det er ikke dermed sagt at ginseng er bra for alle. Selv om noen blir kurert for uhelbredelige sykdommer ved å drikke askeavkok, spise hvitløk eller drikke gulrotsaft er det ikke sikkert at det gjelder for alle, selv med lignende sykdom. Vi er nemlig forskjellige, og det som helbreder presten kan slå klokkeren i hjel. Eller det som er medisin for noen kan være gift for andre.
Det er lenge siden vi mistet kontakten med våre naturlige behov for mat, og det er nesten kun dyr og barn som har frihet på dette området, uten forstyrrende ideer, følelser eller sosiale forventninger. Det er imidlertid mulig å nullstille kroppen, og spise et kosthold som er i overensstemmelse med kroppens opprinnelige energimønster, og på den måten gjenopprette kroppens naturlige balanse. Og ved å samarbeide med kroppens egen helingsprosess istedenfor å motarbeide den, kan i mange tilfeller selv de alvorligste sykdommer helbredes.
MAT OG HELSE FØR OG NÅ
I dagens kultur legges det stor vekt på konkurranse og materiell gevinst. For at varer skal selge må det markedsføres. For å kunne lykkes må et produkt stimulere våre fysiske sanser. Tidligere satte de fleste mennesker pris på den enkle, naturlige smaken og konsistensen av grovt brød, brun ris og andre naturlige, uforfalskede matvarer. For å stimulere sansene i dag har vi erstattet helkornbrødet med mykt, hvitt brød, som ofte er tilsatt sukker. Den brune risen raffineres og poleres vanligvis til hvit ris som er et mindreverdig næringsmiddel. Samtidig er det utviklet en hel matvareindustri for å øke tilfredsstillelsen av sansene ved å tilføre kunstige farvestoffer, smaksstoffer og konsistensstoffer til de matvarene vi spiser til daglig. I løpet av de siste 50 årene har denne tendensen også utbredt seg til å omfatte mange forskjellige gjenstander som er nødvendige i dagliglivet, ting som klær, kosmetikk, boligbyggingsmaterialer, møbler, sengetøy og kjøkkengjenstander. Vi har skapt en fullstendig kunstig levemåte, og vi beveger oss stadig lenger bort fra vår opprinnelse i naturen. Ved å innrette våre liv i strid med det naturlige skiller vi oss fra vårt utviklingsmessige riktige miljø og truer således med å svekke og ødelegge oss selv og jorden vår.
Nesten hele menneskets utvikling har vi vært jegere og sankere, men etter 200 års industrialisering har maten gjennomgått store forandringer. Tilgangen på industrielt fremstilte og raffinerte produkter har gjort at vi i de siste hundre årene har mer enn fordoblet vårt forbruk av energirik mat og halvert mengden av korn, frukt og grønnsaker. Vi spiser mer sukker, fett og hvitt mel enn noensinne og er derfor i ferd med å bli både overvektige og underernærte. Det er ikke rart at vi spiser for mye, siden maten inneholder stadig mindre næring per kalori. På overflaten ser menneskene velernærte ut, med runne kinn og former, men egentlig er vi underernærte fordi vi mangler essensielle næringsstoffer som trengs for at kroppen, hjernen og immunsystemet skal fungere godt. Meningen er at vi skal spise mat som tilfører næring, ikke slikt som drenerer kroppen.
Tradisjonelt har omgivelsene i stor grad definert kostholdet. Årstider og klima begrenset utvalget og mengdene av mange matsorter. På denne måten utviklet det seg mattradisjoner som var særegne for land, regioner og familier. I de fleste kulturer var kornet eller "det daglige brød" grunnstammen i kostholdet. For eksempel ris i Østen, hirse i Midtøsten, bokhvete i Russland, mais i Amerika og bygg, hvete, havre og rug i Europa.
Den moderne ideen om at primitive jegersamfunn hovedsaklig levde av mammut, hjortedyr, fugler og annet vilt, har vitenskapsmennene vist er temelig overdreven. Steinalderkulturens mennesker gikk hovedsaklig på jakt etter ville kornsorter og gressarter, og de søkte høyt og lavt etter planter, bær og røtter. Disse menneskene spiste bare animalsk føde når de var nødt til det, og bare i små kvanta.
Mange europeiske land opplevde at antallet dødelige krefttilfeller sank merkbart under første og andre verdenskrig da det oppsto mangel på kjøtt, meieriprodukter og egg, og befolkningen måtte forsøke å overleve på brunt brød, havre- og byggmel og hjemmeproduserte næringsmidler. Etter andre verdenskrig ble frosne matvarer og matvarer med forskjellige tilsetningsstoffer enda mer utbredt. Tropiske og subtropiske matvarer som appelsiner, grapefrukt og ananas ble mer og mer vanlig, samt brus, is, godter, pizza, hamburgere, pommes frites, potetgull og annen hurtigmat.
Skolemedisinen har gjort seg uhyre populær ved oppfinnelsen av effektive medisiner som antibiotika og en rekke andre farmasøytiske produkter. Men det dukker stadig opp flere sykdommer som er vanskelige å håndtere, "krigen" mot infeksjoner, kreft, degenerative og autoimmune sykdommer har mislykkes. Det er faktisk få, om noen, viktige sykdommer som virkelig kan kureres med moderne metoder. I enkelte tilfeller kan man lindre smerte og annet ubehag, og symptomene kan reduseres midlertidig eller kontrolleres, men vi er ute av stand til å kurere sykdommer fullstendig, og før eller senere dukker de opp igjen.
Farmasiselselskapene må bevise at nye medisiner har nytteeffekt og ikke er giftige ved riktig dosering før de lanseres. Men man kan gjøre hva som helst med maten, og markedsføre den uten at den har noe som helst næringsmessig innhold igjen. Man kan fjerne næringsstoffene og tilsette kunstige stoffer og smaker, uten å kontrollere virkningen på mennesker.
Bananer er i dag den mest spiste frukt i Norge. Tidligere var frukt noe som kun ble spist om høsten, og litt ut på vinteren av det som eventuelt kunne tørkes eller brukes som syltetøy. Men nå spiser vi bananer hele året, og tenker neppe på at dette er en tropisk frukt og at dette kanskje er mat som ikke passer i vårt klima. Ingen ville finne på å importere isbjørnkjøtt til ekvator, for de fleste vil skjønne at det er for kraftig kost i et tropisk klima. Men å bringe tropisk mat til et kaldt klima er ikke det like absurd?
I de siste årene har en stor helserevolusjon feiet over kloden. Ca 1 million amerikanere blir vegetarianere hvert år. Naturlig mat serveres i fler og fler skoler, sykehus og pleiehjem, restauranter, på hotell og på flyplasser. Det Hvite hus oppfordrer sine ansatte å drikke soyamelk i stedet for å drikke kumelk. Og makrobiotiske kokker og lærere har blitt invitert til Det Hvite Hus og FN. NASA har utviklet en spesiell diett for sine astronauter som består av brun ris, linser, seitan, fullkornstortilla, grønnsaker, og desserter lagd av amasake. Som et resultat av kost- og helserevolusjonen spiser folk i dag mindre rødt kjøtt, egg, meieriprodukter og annen mat som inneholder mye kolesterol og mettet fett. Dødeligheten av hjertesykdommer, den sykdommen flest mennesker dør av i dag, har blitt redusert til det halve den siste generasjonen. For første gang har også antallet mennesker som får kreft, og som dør av det, startet å synke.
MAKROBIOTIKK
George Oshawa ble født i Japan i 1893. Hans yngre søster og bror døde av tuberkulose, og da han var 18 år stod han selv for tur, han fikk også diagnosen tuberkulose og legen sa han hadde liten sjanse til å overleve. Men da han ikke hadde råd til medisiner tydde han istedenfor til en bok av naturlegen Sagen Ishizuka som anbefalte enkel mat av upolert ris, grønnsaker, salt og olje. Han lykkes å kurere seg selv gjennom denne maten, og han ble dypt interessert i å lære mer om shoku-yo medisin som det kaltes. Oshawa ble etterhvert leder for foreningen for shoku-yo. Han omformulerte mye av det teoretiske grunnlaget og ga metoden et nytt navn; makrobiotikk.
Michio Kushi som ble født i 1926 var Ohsawas student og har videreført og utviklet makrobiotikken til det den er i dag. Det finnes mer enn 500 makrobiotiske senter rundt omkring i verden og flere hundretusener mennesker som lever makrobiotisk.
Makro er et gresk ord som direkte oversatt betyr stor, mens bios betyr liv. I begrepet makrobiotikk ligger det at man lever et liv i harmoni med naturen, holder seg til et enkelt, balansert kosthold og lever et aktivt liv. Makrobiotikk er ikke en intellektuell oppfinnelse, men nært knyttet til tradisjonelt kosthold. Grunnlaget for makrobiotikk er at vi selv tar ansvar for vår egen helse. Moderne, vestlig medisin er basert på at eksperter skal ta vare på kroppen og helsen vår fordi alminnelige mennesker ikke er i stand til å ta ansvaret for seg selv.
HVORFOR SPISE MAKROBIOTISK?
Hvis vi ikke spiser riktig, begynner kvaliteten på blodet og cellene å forfalle - dette omfatter også hjernecellene og tenkeevnen. Mat overføres direkte til blod, lymfe, og andre kroppsvæsker som nærer våre systemer og funksjoner. Maten er fundamentet for liv, karakteregenskaper, konstitusjon og helbred. Mat overføres direkte til sinn og kropp.I alderdommen får vi høste konsekvensene av måten vi har levd livene våre på. Forskning har vist at vi ved å velge hva vi spiser, og hvordan vi behandler kroppene våre, kan unngå degenerative sykdommer, og for tidlig død. Virkelig god mat kan kurere nesten hvilken sykdom det skulle være uavhengig av hvor langt fremskreden den måtte være.
I løpet av de siste årene har forskning blant annet vist at et makrobiotisk kosthold hjelper for å stabilisere blodtrykket, senke kolesterolinnholdet i blodet, forebygge hjertesykdom, bedre immunforsvaret og det forårsaker vektnedgang. Og det amerikanske kreftforbundet sier: det mest populære kreftforebyggende kostholdet er sannsynligvis makrobiotikk.
Makrobiotikken har hjulpet hundretusener av mennesker over hele verden til et sunnere, gladere og lettere liv. Det finnes utallige eksempler på mennesker med alvorlige sykdommer som har spist seg friske. Men når vi lever makrobiotisk eliminerer og unngår vi ikke bare sykdom, vi blir også stabilere følelsesmessig, får bedre appetitt, dypere søvn og bedre hukommelse.
NOEN ERFARINGER FRA MENNESKER SOM SPISER MAKROBIOTISK
Kvinne, midt i livet:
- Tidligere var hun avhengig av medisiner for allergiplager (pollen, støv), i dag bruker hun ingen medisiner.
- Hun hadde også masse eksem på hendene. Dette er nå helt borte.
- Hun var veldig plaget med magen før, vekselvis diaré og forstoppelse. Tarmen begynte å fungere normalt den dagen hun sluttet å spise kjøtt.
- Blodsukkeret var ustabilt, hun måtte ofte opp på natta for å spise på grunn av blodsukkerfall. Blodsukkeret er helt fint nå.
- Vektnedgang.
- Masse energi, bedre form, nytt liv.
Eldre dame:
- Før: veldige plager med treg mage. Nå: bedre i magen ? virker hver dag om hun spiser balansert.
- Bedre i hjertet (har tidligere hatt hjerteinfarkt).
- Livet er lettere.
- Vektnedgang.
Ung kvinne:
- Mye mer energi nå.
- Har det mye bedre både fysisk og psykisk. Hun er ikke deprimert som hun var før, hun føler at hun er en gladere person.
- Blodsukkeret hennes er stabilt, før hadde hun hele tiden svingninger.
- Hun sover bedre om natten.
- Hun kjenne på kroppen at det er bra for den å spise makrobiotisk, hun føler seg mer i kontakt med seg selv.
- Hun kjenne på kroppen at det er bra for den å spise makrobiotisk, hun føler seg mer i kontakt med seg selv.
Mann midt i livet:
- Kvitt hodepine og slimdannelse i luftveiene.
- Stor bedring i psyken, jevnere humør.
- Mer energi.
- Minus 20 kg.
- Mer utholdene.
Kvinne, spist makrobiotisk i to uker:
- Helsen generelt begynner å bli bedre.
- Hun lider av ekstrem eksem, spesielt på føttene, dette ser nå mye, mye bedre ut enn for 2 uker siden. Hun sier: "Tenk hvis alle de 100 000 i Norge som lider av forskjellige hudsykdommer hadde prøvd å spise slik!"
- Gått ned 5 kg i vekt.
Ung mor:
- Hun har blitt kvitt allergien.
- Hun har slanket seg.
- Hun ble gravid andre gang like etter at hun begynte å spise makrobiotisk.
- Før mistet hun masse hår, dette har opphørt.
- Hun hadde tidligere treg mage, ikke nå lenger.
- Hun var plaget med utflod før, dette har opphørt.
Ung mann, spist makrobiotisk i 5 uker:
- 7,5 kg vektnedgang.
- Humøret har blitt mere stabilt og han føler seg mye gladere noe han tror skyldes maten han spiser.
- Maten metter og han føler seg veldig vel etter måltidene.
- Mange små og mellomstore irritasjonsmomenter er redusert eller tilnærmet borte. Han velger i større grad å fokuser positivt uten at det krever så mye energi. Han sier at livet kjennes godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar