Introduksjon 5 - Balanse

Dette er en introduksjon i fem deler hentet met tillatelse fra denne bloggen: www.makromat.blogg.no

OVER TIL ET MER BALANSERT KOSTHOLD

Mange vil gjerne forandre seg, men på betingelsen av at de kan forbli den samme. Helbredelse handler om å gi slipp, og være villig til å gi opp det som ikke fungerer og åpne seg for nye måter å handle, føle og tenke på. Og det vil skje ved en såpass radikal kostholdsomlegging som dette kan være for mange. Imidlertid er det ikke dette kostholdet som er ekstremt, som i stor grad er slik våre forfedre spiste, og slik de fleste tradisjonelle kosthold er satt sammen. Men det er snarere våre moderne spisevaner som til de grader seg har fjernet seg fra tradisjonell mat som kan få overgangen til å virke stor for noen.

Når vi starter med den nye spisemåten, er det best å tilføre kostholdet noen få naturlige matvarer, som brun ris kokt i trykkoker, misosuppe, noen få grønnsaksretter, litt tang og banchate. Dag for dag, uke for uke kan vi så gradvis utvide utvalget av matvarer. I mellomtiden kan vi fortsette å spise noen av de samme matvarene vi tidligere har spist. Istedenfor helt å fjerne enkelte matvarekategorier fra kostholdet er det bedre å redusere forbruket av dem til å begynne med, for så å gå over til et slags midlertidig kosthold som er av bedre kvalitet, helt til smaken for og verdsettelsen av de nye matvarene har utviklet seg. Om vi forsøker å forandre alt over natten er det stor fare at vi i løpet av kort tid faller tilbake til vår tidligere levemåte, eller vi bestemmer oss for å prøve noe annet. I mange tilfeller har det tatt ti, tjue og tretti år, eller enda mer med feilernæring før sykdom har utviklet seg. Avhengig av vår egen, individuelle situasjon kommer det til å ta flere måneder - og i enkelte tilfeller år - å gjenvinne de normale fordøyelses-, åndedretts, kretsløps-, avførings-, og nervefunksjonene.

For en gradvis overgang til et mer balansert kosthold kan man først forsøke å gi avkall på kjøtt og fjærfe. Etter noen få uker finner de fleste ut at de bare har liten eller ingen lyst til å spise disse matvarene. Det er vanligvis vanskeligere å gi avkall på sukker og søtsaker enn kjøtt. Du bør foreta en gradvis overgang til mer naturlige søtningsstoffer, for å la kroppen tilpasse seg forandringen i blodets sukkermengde. Først kan du erstatte sukker med honning eller lønnesirup. Når likevekten begynner å bli gjenopprettet, i løpet av en periode som kan variere fra noen uker til flere måneder, er det lett å gå over til forholdsvis mildere søtningsstoffer som rissirup, byggmalt og andre søtstoffer som bygger på korn. Av psykologiske grunner er det vanskeligst å gi avkall på den tredje gruppen av matvarer, nemlig meieriprodukter. I mange tilfeller har meieriproduktene vært spedbarns og større barns første næringsmidler i flere generasjoner, når mødrene har unnlatt å amme sine barn. Vi føler oss alle sterkt knyttet til de næringsmidlene vi opprinnelig vokste opp med. Er det snakk om kumelk og andre meieriprodukter, tar det ofte lang tid for moderne mennesker (også mennesker som ellers er nøye med hva de spiser) å overvinne denne ubevisste avhengigheten.

I den første tiden etter at man har startet med å spise naturlig mat vil giftstoffer og slim som har samlet seg i blodstrømmen og de indre organene bli utskilt fra kroppen gjennom tarmene, nyrene, leveren, lungene og svetten. Utskillelsesreaksjonene varierer fra person til person alt etter hver enkelts helsetilstand og fysiske form. Symptomer på utskillelse kan være tretthet, smerter og verk, feber, hoste, sterk svette, hyppig vannlating, diaré eller forstoppelse, midlertidig menstruasjonsopphør og mental irritabilitet. Dette er ikke noe å bekymre seg for da plagene vil forsvinne. Det er viktig å forstå at utskillelsen av akkumulerte, overflødige stoffer er en del av helbredelsesprosessen og at disse symptomene ikke skal undertrykkes ved å ta rusmidler eller medikamenter, ved å gripe til vitaminer og mineraltilskudd eller ved å droppe hele dietten i den feilaktige tro at den ikke virker.

KOSTHOLDS- OG LIVSSTILSTIPS

1. Spis 2-3 måltider per dag til faste tider. Man bør unngå å spise mellom måltidene. Overspis ikke, dette er viktig da organsystemene våre overbelastes ved overspising, de blir svake, man går opp i vekt og man føler seg energiløs. Har du en tendens til overspising kan årsaken være at du tygger maten for dårlig og/eller spiser for salt mat. Unngå eller begrens inntak av kald mat og drikke. Dette kan skade fordøyelsen og nyrene.

2. Tygg maten godt (minst 50 ganger for hver munnfull).

3. Drikk når du er tørst. At det skal være sunt å drikke store veskemengder gjelder ikke her. Nyrene er ikke avløpsrør som skal spyles for slaggstoffer, men delikate fintfølende organer som svekkes ved slik behandling.

4. Unngå eller begrens inntak av mat tilberedt ved hjelp av elektrisitet eller i mikrobølgeovn. Mikrobølgeovn reduserer matens energi med 50-75%. Å lage mat på elektrisk ovn gjør ikke maten så kaotisk som når du lager den i mikrobølgeovn, men det kan føre til svakheter i fordøyelsen, sirkulasjonen og nervefunksjonene, og er generelt svekkende. Det kan også føre til mangel på mental fokus og konsentrasjon. Det er lettere å brenne maten på en elektrisk ovn da man ikke har den samme kontrollen med varmen som man har med en gassovn. Og mat laget på elektrisk ovn krever mer krydder, spesielt salt, da maten har en tendens til å bli mer mild enn når man koker på gass. Hvis du erstatter din elektriske ovn med en gassovn vil du merke forskjell på maten din med en gang, og helsa de vil også bedres.

5. Variasjon er kjempeviktig i matlagningen. For å bli frisk er det viktig at energi, blod- og væskesirkulasjonen når fram til stagnerte områder i kroppen. Om man spiser likt hver dag, selv om maten er av bra kvalitet, kan det føre til stagnasjon og mangel på utskillelse.

6. For en god natts søvn, unngå å spise minst tre timer før du legger deg. Den maten man spiser rett før man legger seg om kvelden, nyttegjør ikke kroppen seg av, den samler seg som overskudd, fører til fordøyelsesproblemer og danner gass, slim og fett; og dermed begunstiges utviklingen av kreft og andre sykdommer.

7. Prøv å spise måltidene i stillhet. Mange mennesker spiser når de kjører bil eller sitter på bussen, mens de går eller står, mens de spiller høy musikk, eller ser TV eller stresser med andre aktiviteter. Man får ikke en god helse, en sunn fordøyelse og et fredfullt sinn av å ha slike kaotiske spisevaner.

8. Sørg for å få frisk luft hver dag.

9. Å holde seg i aktivitet er også av betydning for å kunne nyttiggjøre seg av maten og holde energien i bevegelse. Rengjøring og å holde omgivelsene ryddige og i orden vil komme naturlig når det samme begynner å skje i kroppen. Likeså vil behovet for å gå i naturen, lettere former for trening og fysisk utfoldelse komme etter en stund. Det er sjeldent nødvendig å tvinge seg til dette, men ved å konsentrere på god kvalitet i maten, vil dette som regel følge av seg selv.

10. Bruk så langt det er mulig lin- eller bomullsklær innerst mot huden.

11. Skrubb kroppen daglig (morgen eller kveld) for bedre lymfe- og blodsirkulasjon.

12. Unngå lange bad eller dusjer på grunn av mineraltap.

13. Unngå kjemiske kosmetikkartikler og hudprodukter. Bruk naturlig shampo, såpe, tannkrem osv.

14. Minimer bruken av PC, TV, klokkeradio, kopimaskin og lignende på grunn av elektromagnetisk stråling.

15. Legg deg tidlig og stå opp tidlig. Solens og planetenes bevegelser, årstidene, døgnets 24 timer, plante- og dyreriket følger alt sammen naturlige rytmer. De indre organene i kroppen har også bestemte rytmer for aktivitet og hvile. Å innrette vår livsstil etter dette er vesentlig for sunnheten. Tidlig til sengs og tidlig opp er gunstig av flere grunner. De to timene før midnatt gir den beste søvnen fordi dette er en periode hvor særlig nyrene er aktive, og utskiller avfallstoffer og regenererer kroppen mest effektivt. Mellom klokken 6 og 8 om morgenen er leveren aktiv og fortsetter utrensingsarbeidet. Ved å være i aktivitet i denne perioden istedenfor å sove hjelper det denne naturlige utrensningen.

16. Lev et enkelt liv og ha en positiv innstilling til alt og alle.